Make your own free website on Tripod.com
Holla Menighet  |     Hjemmeside                forrige             opp
Romnes Kirke - akvarell - watercoloring - Gunhild Sagaas Buverud   |   Romnes Kirke - deler av kirkegården på nordsiden   |   Romnes Kirke - deler av kirkegården på sydsiden   |   Romnes Kirke - døpefonten. -   |   Romnes Kirke - døpefonten mot Rougtvedtstolen   |   Romnes Kirke - hele prekestolområdet   |   Romnes Kirke - prekestolen   |   Romnes Kirke - prekestolen igjen   |   Romnes Kirke - inngangspartiet fra sydvest   |   Romnes Kirke - inngangspartiet   |   Romnes Kirke - tårnfot med deler av kirkegården på nordsiden   |   Utsikt mot Romnesgårdene fra Romnes Kirke   |   Romnes Kirke - mot vest med inngangsportalen   |   Romnes Kirke - sydsiden   |   Romnes Kirke fra vestsiden, foto Jacob Knudsen.   |   Romnes kirke - foto Jørn Aasmundsen   |   Alterparti, Romnes Kirke   |   Romnes Kirke - deler av altertavlen fra siden   |   Romnes Kirke   |   Romnes Kirke 1952   |   Romnes Kirke - før muren kom opp, ca. 1930.   |   Romnes Kirke ca 1900   |   Romnes Kirke - arkitekt Trap-Meyers riss   |   Romnes Kirke - fra Hollaboka   |   Romnes Kirke - Stoff samlet av P. B. Tufte.
 Kirkegården og kirkens eksteriør
(Gå rundt kirken, start på nordsiden)

Noen detaljer som bør nevnes mens vi går rundt kirken:
*     På nordveggen finnes avbildet et dyreliknende skikkelse, en «draga» etter lokal dialekt. Kan være bygg mesterens «bumerke», og er tolket som en drage. Skal ha gitt opphavet til dragemerket på dørene («Dragedørene») fra Aall's dørfabrikk. Symbolet på kirkeveggen er i dag kopiert og brukt som Ulefoss Kunstforenings kjennemerke.
*     I hjørnene på kirken er det brukt en spesiell stein, tatt fra kalksteinbruddet («Kalkbergja») ved Norsjø, nord for Søve. Slik kalkstein ble tilsvarende brukt i kirken i Nes og i Holla gamle kirke, nå kirkeruin.
*     Det halvsirkelformede delen (halvrund nisje) mot øst, apsis, har et lite vindu. På sørveggen er det to vinduer, trolig satt inn etter reformasjonen. Antagelig ble en dør/port på sørveggen samtidig igjenmurt.
*     Inngangspartiet (døra) i kirkemuren i våpenhuset på vestveggen er utført som en dobbelt romansk bue, her er også huggen kalkstein brukt.
*     På Romnes ligger tipp-tipp-olderfar og tipp-tipp-oldermor til Henrik Ibsen. Det er Mana Bruun og Engebret Bertelsen Bomhoff. Her er også tipp olderfar Jochum Altenburg, samt olderfar og oldermor Diderik Altenburg og Marichen Barth begravet. Henrik Ibsens morfar, Johan Andreas Altenburg, var født på Lille Ulefos og ble konfirmert i Romnes kirke i 1779.

 Kirkens generelle historie.

*     Kirken må sies å ha en noe spesiell byggeform, i likhet med Bamble, Holla og Nes gamle kirker. Den er en av ca. 60 bevarte steinkirker i Norge, og er i følge arkitekt Wilhelm Svendsen utført i anglo-normannisk stil. Andre liknende kirker er også Bø, Seljord og Kviteseid gamle kirker. Romnes skal også ha noen felles trekk med Mariakirken i Oslo, bygget av Harald Hårdråde (1015 - 1066).
*     Kirken er bygget i den katolske tida, trolig i annen halvdel av 1100-tallet, kanskje nærmere 1200. Det er sannsynlig at de mindre steinkirkene ble bygget etter at de store steinkatedralene i Norden, bl.a. Nidaros (1130 - 1180) var bygget eller under bygging.
*     Det er også trolig at det var ett byggelag med en kirkebyggmester som bygde de fleste tilsvarende kirkene her i nærheten. Byggelaget kan ha startet ved kysten og fortsatt med kirker innover i landet.
*     Den romanske stilen (rundbuestilen) ga tunge massive murer/vegger med små vinduer.
*     Innvendige mål på langskipet er 11 meters lengde og 10 meters bredde, med 1,45 meter tykke vegger. Koret er 5,7 meter langt og 6,7 meter bredt. Veggtykkelsen er 1,25 meter. Diameter på apsis er 6,15 meter. Tårnets grunnflate er kvadratisk, 5 x 5 meter. Dimensjoner og form minner om de gamle stavkirker, (med en mulig forlengelse tilbake til de hedenske hov). Det har kanskje stått en stavkirke på stedet.
*     Selv om vi ikke vet året som kirken ble innviet, er datoen beskrevet. Kirken er viet til St. Laurentius den 26. september, eller «IV kalend Octobris» . Laurentius = Lars som norsk navn, led martyrdøden i Roma i år 258 e.Kr. og ble helgen, også verthusholdenes skydshelgen. Han var diakon, noe som den gang var en tjener i kirken. (Senere betydning av ordet diakon er en barmhjertighetstjener i kirken eller i kristen sammenheng.) Nesten ingen kirker i Norden er viet til St. Laurentius, men domkirken i Lund (innviet 1145) er blant de få. I Italia, særlig Roma, er mange kirker viet til ham.
*     Kirken er av biskop Øistein omtalt i skriftlig materiale i 1338, da som «Raumanæs Kirkja». Kirken var katolsk til etter reformasjonen, 1536 i Norge. (Reformasjonen en «prosess» i Europa, fra Luther i 1517, til Westfalen-freden i 1648).
*     Etter Svartedauen (ca. 1350) har kirken kanskje stått i sterkt forfall. Flere steder kan det i murene ses «fremmede» eller flyttede elementer av byggematerialer, bl.a. i veggen bak/over nåværende orgel. Muligens kan deler av kirken være rast sammen.
*     Etter reformasjonen ble kirken sikkert endret på flere måter. Vinduer ble trolig bygget eller utvidet, og det ble gjort plass til flere folk ved å sette inn benker og bygge gallerier. Kirken ble krongods etter at den katolske kirken mistet sin makt og kongene ble kirkens øverste ledere. Kongene overtok dens eiendommer, og styrket ytterligere sin makt etter innføringen av eneveldet ved statskupp i 1660. (Fem år etterpå kom en dansk/norsk grunnlov, kalt Kongeloven).
*     Den Store Nordiske Krig (1700 - 1721) tømte statskassen, og da solgte den daværende kongen, Fredrik IV, en rekke kirker med tilhørende eiendommer og jordegods, bl.a. kirkene i Holla. Kjøper var prosten Peder Alstrup i Bamble. Salget skjedde i 1723 og kongen tok inntektene av kirkesalget selv, «da almuen ikke fremvise hjemmelsdokument på dem». Alstrup selger kirkene pr. 30 desember 1734 til jernverkseier Herman Leopoldus, den senere baron Løvenskiold og eier av Holden (Ulefos) Jemværk. (Konfirmasjon innført fra 1736).
*     I 1773 lar fogden Andreas Rougtvedt det bygge en gravkjeller for sin familie under Romnes kirke, der han gravlegger sin kone og 2 av sine barn. Når han selv dør omlag 40 år senere er det ikke lenger lov å gravlegge i kirkekjellere.

 Kirkens interiør
(En kort vandring rundt i kirken)

*     Interiøret og utformingen av kirken gir de fleste en følelse av en lavmælt og mektig stemning, og et stille og fredelig preg - «en ekte landsens kirke», i ordets beste betydning. Mange mener Romnes kirke virkelig lever opp til at ordet kirke er avledet av det greske ordet kyriakos = «tilhører Herren» = «Guds hus». _
*     øst/vest-retningen er nevnt tidligere. Alteret er alltid mot øst - mot soloppgangen = frelsen.
*     Kirkeskipet inneholder benker med dører, noe som tyder på at hver gård i bygda hadde sine faste (med hevd) «avlukkede» sittesteder. Over sidebenkene er det bygd gallerier, og et galleri over inngangspartiet mot vest. Dette galleriet kalles Aallgalleriet, selv om det ble bygget ca. 1760, (årstallet 1768? er markert i treverket), og altså før familien Aall kjøpte eiendommer i bygda i 1782).
*     Det er ikke noe originalt utstyr igjen i Romnes kirke, mens nåværende inventar er fra ca. 1700 til 1760. Utstyret, i hovedsak uført i barokk stil, er gaver fra rike bygdefolk, bl.a. futen Hercules Weyer. Som nevnt er det også foretatt flere ombygginger, særlig etter reformasjonen.
*     Det som trolig er den eldste synlige detaljen i kirken er en liten firkantet nisje, repositorium, i kirkemuren innvendig i overgangen mellom kor og apsis på sørveggen.
*     Det nest eldste i kirken regnes å være kalkmaleriene, draperiene eller veggfrisene, på øvre del av korets vegger. Slike malerier er ganske sjeldne i Norge, det er visstnok bare et par kirker på vestlandet som har tilsvarende. De ble i 1921 ,av riksantikvarens restaureringskonsulent Domenico Erdmann, anslått å være fra ca. 1450/60-årene og de ble avdekket ved den daværende restaureringen. Skymalingen i korets tak er derimot av nyere dato. Taket i våpenhuset, (tårnet), ble dekorert av Finn Kraft i 1932.
*     I kirkeskipet finnes en delvis lukket stol med gitter, pulpitur, under nord-galleriet. Dens opprinnelse er lite klarlagt, men den går blant annet under navnet Rougtvedt-stolen (ant. etter futen). En av kirkens ovner er plassert der.
*     Ellers i kirkeskipet finner vi på sørsiden prekestolen, utført i barokk stil. En liten dør skiller oppgangen til prekestolen fra midtgangen og benkeradene. Motivene på prekestolen er hentet fra evangeliene, med Markus = løve, Lukas = okse, Matteus = menneske og Johannes = ørn.
*     På hver side i koret, rett innenfor kirkeskipet, finnes to stoler. På nordsiden finner vi prestestolen, delvis innelukket med gitter. På sørsiden er klokkerstolen, også delvis lukket med gitter. Klokkerstolen dekker den gjenmurte inngangen. Restene av en brugdestol, (en stol med høy rygg uten armlener og med en opphøyet kant langs setet), finnes også der. Likedan et lite platå på klokkerstolen, trolig til bruk ved ofringer.
*     Døpefonten, også i barokk stil, (og fra ca. 1700), er plassert ved klokkerstolen.
*     Alterringens «rekkverk», balustrade, er utført med korte dreiede tresøyler, balustre.
*     Alterbordet er utstyrt med en alterduk, og et alterforheng, antependium, med broderier på rød bunn.
*     Altertavlens undre del, predellaen, holder den malte barokke altertavlen. (Malte altertavler med lite utskjæringer var vanlig i barokken). På sidene av altertavlen finner vi to søyler med blomsterranker, og med englehoder som kapitéler.
Altertavlens «overdel», arkitrav, også utført i barokk og som avbilder to engler, bæres av de to nevnte søyler.

   Stoffet er samlet fra flere kilder av
  Per Bernt Tufte


Webmaster: